Hva motiverer DEG?

Godt nytt år!

Jeg tror på et GODT 2013, jeg. Og jeg tror på deg! Men hva skal egentlig til for at du skal tro på deg selv? For at du skal klare å gjennomføre det du ønsker for 2013? Jeg tror det handler om motivasjon. Du kan sette deg så store og hårete mål du bare vil, men er det ikke attraktivt nok for deg, så vil du ikke klare å gjennomføre det. Trene 3 dager i uka sa du, ok, men hvorfor? Hva fører det til som er attraktivt nok til at du vil gjøre det? Eller skal du kanskje begynne å drikke fancy sunn juice? Eller har du det egentlig like greit uten? Hvis motivet er at du føler det er forventet, ja da vil det mest sannsynlig ikke heller gi deg noen helsegevinst. Hvis det derimot er noe du tror kan føre til positive effekter hos deg selv som du virkelig ønsker deg, ja da er det bare å kjøre på:-)

Når jeg motiverer kursdeltagere, så prøver jeg alltid å fiske frem om de virkelig vil ha en forandring og hvorfor. De kan ha satt seg mål om å gå ned i vekt, få mer energi og penere hud. Det høres ut som attraktive mål, men likevel kan det hende at motivasjonen svikter. Jeg tror mye handler om at vi ofte velger oss mål som andre har valgt ut for oss. Andre kan for eksempel være venner, kona, mannen, kjæresten, jobben, media osv. Noen som kjenner seg igjen?

Enten du har tenkt til å sette deg noen mål for 2013 eller ikke, ønsker jeg uansett at du tenker igjennom hva det er DU virkelig ønsker for året. Da skal jeg love deg at energien kommer og du vil ha gode muligheter til å gjennomføre planene. Få gjerne hjelp av en coach eller lignende.

Har du planer om å endre kostholdet? I såfall kan du kikke litt på denne bloggposten fra i fjor. Det er jo ganske vanlig å ha nyttårsforsetter som omhandler det å bli sunnere, men husk det med motivasjonen. Hvorfor skal du spise sunnere, hva er det i såfall med det som er attraktivt nok for deg til at du vil klare å gjennomføre det?

Og en liten ting til, små endringer kan utgjøre store forskjeller. Hurra for det!  Smil

IMG_6117

Reklamer

Livsstrategi

Trenger du livsstrategier?

Coaching har fascinert meg lenge. Jeg gleder meg til å ta en coachutdannelse en vakker dag, men inntil videre leser jeg meg opp i bloggverdenen. En blogg jeg stadig kommer tilbake til er bloggen Livsstrategi. Tone er en utrolig dyktig coach som har mye interessant å bidra med. Jeg har jo skrevet en del om det å endre uhensiktsmessige tankemønstre, og det er èn av mange ting hun kan hjelpe til med.

Hvis du er nysgjerrig på hva coaching handler om, anbefaler jeg deg å snuse litt rundt på bloggen hennes, og er du interessert i å teste ut coaching, ja da kan du jo hive deg med på giveawayen! 🙂

giveaway

God lørdag! Smil fra Marianne

Timeout og Københavnidyll

Noen ganger trenger man en timeout.
Jeg er egentlig en kreativ sjel, men hvis jobb og plikter hoper seg opp, da stopper kreativiteten helt opp. Noen som kjenner seg igjen? Heldigvis har jeg noen triks som jeg vet fungerer, nemlig å gjøre noe helt annet enn det jeg gjør til vanlig. En invitasjon til København kom som bestilt. Julegatene var tent, Tivoli var omgjort til julemarked og København var i seg selv et energigivende sted å være.

Kanskje dette innlegget kan inspirere deg til å gjøre noe annet når ting koker? Cecilie Thunem-Saanum holder kurs og foredrag om tidsbruk. Hun sier blant annet at når du føler du ikke får oversikt, og rett og slett har for mye å gjøre, ja da bør du ta deg en timeout! Det høres kanskje rart ut, men ofte tjener du tid på det i lengden. Det trenger jo ikke å være en tur til utlandet, det kan like godt være snakk om å høre på musikk, ta en kopp te, tenke på noe annet, gå en tur eller fylle på med energi gjennom å gjøre noe du liker. På den måten skal du se at du ser ting klarere og kan jobbe mer effektivt etterpå.

 

 

Sånn, da er jeg klar for ny skolehelg, oppgaveskriving og andre plikter. Husk å ta deg en timeout når du føler det passer minst, da.

Køben-smil fra Marianne

Matpakkekurs og litt tanker om blodsukkerkarusellen…

Som mange av dere vet, så holder jeg kurs for Balansert mat, og i morgen kveld skal jeg møte fine kursdeltakere for litt prat om mat igjen. Hovedkurset går over 6 uker og gir en grunndig innføring i hva et balansert kosthold går ut på. Vi lager mat 2 av kveldene, og det er så vellykkede kvelder at vi pleier å arrangere rene matlagingskurs innimellom også. På disse kveldene får man et innblikk i hva kursene våre handler om, og i tillegg får alle en spennende goodiebag og et fint oppskriftshefte. Matlagingskveldene pleier å være veldig koslige kvelder med skravling om mat, latter og god stemning. Vi avslutter alltid med å spise et herlig måltid sammen.

Nå om dagen holder jeg på å lage opplegg til matpakke og turmatkurs. Jeg drømmer meg bort til fjellturer med ski på bena og GOD mat i sekken som gir meg energi så jeg kan gå litt lenger enn planglagt! Eller en søndagstur i marka med herlig suppe eller kakao på termosen. Matpakken på jobb eller skole er kanskje enda viktigere, siden det er mat vi faktisk spiser hver dag! Oi oi oi som jeg ivrer etter at barn og voksne skal ha med seg næringsrik mat som gir stabilt blodsukker og dermed energi og konsenstrasjon til å stå løpet ut hele dagen. Jeg har nemlig smertefull erfaring for hvordan det er å leve med et jo-jo-blodsukker helt ute på en berg-og-dalbanetur på Tusenfryd gjennom store deler av barne-og ungdomsskolen. Konsentrasjon var et fremmedord og godteri var det ENESTE som stod i hodet mitt på vei hjem fra skolen. Da var det bare en ting å gjøre: spisse øynene og luktesansen og gå på jakt. Etter jul var fangsten selvsagt størst, for da var det rester av julekaker nede i kjelleren. Jeg har egentlig aldri vært spesielt fan av julekaker i grunnen, men når det var krise på gang (lavt blodsukker altså), da gled de ned på høykant uten en mine. Bare det var et hint av noe søtt i det jeg fant, så var det godkjent. Mokkabønner eller sukkerbiter? Ja takk, begge deler!

Det som engasjerer meg mest er at jeg faktisk trodde at jeg bare var sånn, at alle andre bare var sånn (for det var de jo, vi gikk jo på jakt alle mann, klatret opp på stoler og dykket ned i de dypeste skuffer og fortalte om gårsdagens fangst på skolen dagen etter) og at det i hvertfall ikke var noe man kunne bli kvitt. Det gjaldt å stå imot! Rette seg opp i ryggen og ta en brødskive med magert pålegg og en frukt eller to, noe som dessverre førte oss tilbake i blodsukkerkarusellen. En morsom tur i karusellen og så rett i kjelleren, bokstavelig talt, både blodsukkeret og jeg…

Jeg kan faktisk enda huske den dagen jeg for første gang opplevde å ikke ha lyst på sjokolade, og dermed ikke trengte å kjempe imot søtsuget. Jeg satt i en sofa (sikkert fra ikea) i et studentkollektiv og måpte fordi jeg kjente en følelse av ro i kroppen som jeg ikke hadde kjent før. Da hadde jeg rett og slett kuttet ut sukker i noen uker for å se om jeg kunne klare det. Jeg klarte det, kom meg over sukkerkneika og landet trygt på den andre siden, med en viktig erfaring rikere. Siden den gang har jeg lest og lært alt jeg kunne komme over av informasjon om blodsukker og ernæring, og har selvsagt sørget for å gi kroppen min blodsukkerstabil mat som gjør at jeg slipper å bli med på blodsukkerkarusellen gang på gang. Jeg tar meg heller en tur på Tusenfryd 🙂

Dr. Reichelt

Karl Ludvig Reichelt er nå pensjonist, men forsker videre på Rikshospitalet på det han har vært opptatt av i hele sin karriere: Mange som er rammet av alvorlig psykisk sykdom, kan bli kvitt symptomene ved å kutte ut melkeproteiner og gluten fra kostholdet.
Reichelt er lege og dr. med og har forsket på dette i 30 år. Han fortalte en gang at han for mange år siden hadde sett to schizofrene på en institusjon som var helt isolert og satt i et hjørne og spiste sin yndlingsrett, hveteboller. Han fikk tillatelse av foreldrene til å ta fra dem all hvete i kosten og noen uker etter hadde de begynt å kommunisere med omverdenen. Etter noe mer tid var de så bra at de kunne komme hjem. Foreldrene mente at de nå var så bra at de kunne ta opp hvetebolle-kosten igjen og de ville ikke høre på at det var det som var årsaken til at de var blitt bedre. De fikk medhold av institusjonslegene. 14 dager senere var de tilbake på institusjonen og Reichelt måtte med sorg ta farvel med de to der..
Gjennom sin forskning har Reichelt sett at personer som har autisme, schizofreni eller annen alvorlig psykisk sykdom, ofte mangler de enzymene som skal bryte ned poteiner fra mel- og melkebaserte matvarer. Det som skjer så er at disse unedbrutte proteinene (peptider) hoper seg opp og danner opiumsliknende peptider som skaper en tilstand av rus. Innak av melk og hvetemel kan altså føre til hjerneskade og alvorlig psykisk sykdom.
Reichelt er opptatt av at ikke alle trenger å kutte ut disse matvarene i kostholdet, og han har også utviklet en urinpeptid-prøve som man kan ta for å påvise om det foreligger proteinintoleranse. På bakgrunn av denne testen og eventuell blodprøve, kan det så forsøksvis gås fram med å prøve ut gluten og kaseinfri diett.
Karl Ludvig Reichelt fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 2004 for sitt arbeide med dette temaet.
Mer info:

 

Referanser: Psykisk helse, nr. 2/2011

Foto: wikimedia commons

Herlig uperfekt!

Hei! Vet du hva? Jeg er ikke perfekt. Og vet du hva, det er ikke du heller! Er det ikke herlig?

Jeg vet at dette er noe alle vet, og som det burde være unødvendig å si, men det er så lett å bli fanget av samfunnets krav om tilstrekkelighet på alle kanter at man tidvis glemmer så enkle ting som det. I går lagde jeg for eksempel en rett som mamma syntes smakte mollstemt! Ho ho, kjipere tilbakemelding skal du lete lenge etter. Men det var sant, og jeg holdt på med heftig eksperimentering, så det var på sin plass med en ærlig tilbakemelding. Selvfølgelig følte jeg meg ikke så vellykket som jeg gjerne skulle gjort, men hey, det var det jeg fikk til. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og prøver selvsagt lykken igjen en annen dag.

Poenget jeg skal frem til med dette er et prinsipp jeg gjerne vil lære dere som omhandler perfeksjonisme. Det er nemlig noe som heter 80/20 regelen. Hørt om den? Her kommer litt info om den:

80/20 regel:

På wikipedia står det at 80/20-regelen er «det vanlige fenomen at 80 % av konsekvensene innenfor et område skyldes 20 % av grunnene». Regelen kalles også Paretoprinsippet. Man kan for eksempel si at 20% av kundene står for 80% av omsetningen i en butikk, at 20% av markedsføringen en bedrift foretar seg fører til 80% av oppslutningen, eller at 20% av en befolkning eier 80% av verdiene. Det er altså en regel som virker slik enten du er klar over det eller ikke. Det som er fint er at når du vet om den, kan du bruke den bevisst for å nå dine mål.

Overført til dagliglivet kan man si at du bruker 20% av energien din på 80% av resultatene i livet ditt. Hvis du da velger å si at 80% er bra nok, har du altså 80% energi igjen. Det høres jo fantastisk ut, gjør det ikke? Dessverre er det mange som gjerne vil yte 100% på alle plan i livet, og det som da skjer er at du bruker 80% av energien din på de siste 20%!

Henger du med? Poenget er at hvis man skal ha et striglet hjem, være best på jobben, trene optimalt, spise optimalt, være oppdatert på nyheter og sosiale medier, være en perfekt mor, kjærste osv, ja da ender du opp med null i energiregnskapet. NULL. Det er jo ikke noe kult! Mange psykiske og fysiske lidelser skyldes dessverre perfeksjonisme…Men,

….  det er jo fantastisk at det går an å snurre litt rundt på tankene våre oppe i knollen og rope hurra for at vi faktisk kan bruke så lite som 20% av energien vår på å gjøre en 80% bra nok jobb på de ulike feltene i livet. Det handler om å føle seg BRA, selv om man ikke er perfekt, for som sagt er det umulig å bli fornøyd hvis perfekt er målet. Det krever mental trening å endre tanker som er blitt automatiske, men det går. Jippi!

Og i tillegg har vi da kapasitet til å velge ut noen felter hvor vi faktisk har lyst til å prøve å yte opp mot 100%, for eksempel ved en viktig eksamen, en opptreden osv. Det viktigste er at du vet hvor mye energi du bruker på det, og vet å bruke det smart!

80% er bra NOK i de aller fleste tilfeller:-)

 

Happy-go-lucky! Smil fra Marianne med mollstemt mat på tallerkenen

Foto: wikimedia commons

Perfekt..

…..er et ord som fascinerer meg veldig.

Hvorfor finnes det et ord som skal beskrive noe som i realiteten er uoppnåelig?

I ordboka står det blant annet at perfekt betyr fullkommen og utlært. Hvem er fullkommen, og blir man noen gang utlært?

Perfeksjonist derimot er i aller høyeste grad et ord som beskriver noe som kan oppnås. Perfeksjonisme finnes overalt. I ordboka står det dette om ordet: «En som streber mot det fullkomne, som arbeider (urimelig) mye med detaljer for å oppnå best mulig resultat». Innimellom trenger vi å streve mot det perfekte, men det er når dette er målet for alle gjøremål og sider av livet at det blir farlig. Det kan -kort oppsummert, føre til et stort indre stress som igjen fører til sykdom.

Heldigvis er det å være drevet av perfeksjonisme ikke noe man blir født som og som man er fanget i resten av livet. Som de fleste andre atferdsmønstre er perfeksjonisme noe man «gjør» og ikke noe man «er». Gladmeldingen er dermed at vi kan forandre oss, men det krever mentalt arbeid til nye tankemønstre er dannet. Noen trenger også hjelp til å finne disse uhensiktsmessige mønstrene. For som Live Landmark skriver i sin blogg: «Perfeksjonisme handler om noe annet enn tellekanter i skapet og nyvaskede gulv. Det er et atferdsmønster så dyptgripende at det kan være utfordrende å oppdage».

I neste blogginnlegg får du et konkret tips til hvordan du kan oppdage uhensiktsmessige mønstre hos deg selv og få mer energi ved å tenke litt annerledes. Følg med!

Og i mellomtiden kan du senke skuldrene og øve deg på å tenke at du er smart nok, pen nok, flink nok og rett og slett bra NOK som du er.

Ha en fin nok helg! Smil fra Marianne

Foto: www.skrible.net

Kilde: http://www.livelandmark.no/perfeksjonisme-et-tveegget-sverd/

Luft og kjærlighet! Og vann….

I går var det vanndag. Slik var dagen min:

-08.15: Gåtur og utstrekking

-10.30 Konsultasjon

-12.30 Foredrag på engelsk om mat og psyke

-13.30 Konsultasjon

-15.00 Gåtur

-18.30 Tur til «Den blå lagune»

-21.00 Avslapningssession i yogarommet

Som forventet har vanndagen gått fint, men det gikk faktisk enda bedre enn forventet. Jeg målte blodsukkeret mitt på kvelden, og det var på 3,9. Dette er absolutt innenfor normalverdien. Det er vanlig å kunne få tilfeller av for lavt blodsukker ved faste. Her på hotellet får man da litt vann med honning. Grunnen til at jeg forventet at dette skulle gå fint, er at kroppen min er vant til å bruke fett som hovedenergikilde i kostholdet. Det er kjekt å kunne være tilpasset å gå flere timer uten mat enn planlagt uten at man får lavt blodsukker. Det kan jo fort skje i en travel hverdag.

Humøret var altså på topp etter vanndagen, og etter å ha vært i lagunen, som forøvrig var heeelt fantastisk, var oppsummeringen jeg og klasseveninnen min kom frem til; HARMONISK og I VATER. Ikke verst etter en lang dag på te og vann:-)

Men det skal sies: Det har vært en stor utfordring for en så matglad person som meg og kun spise grønnsaker og frukt, så jeg gleder meg som en gal til å gyve løs på god, næringsrik lykkemat når jeg kommer hjem!

 

Foto: Privat

Mat og psyke

Ohoy, eksamenslesing tar ikke helt av! Jeg syns det er mye morsommere å planlegge sommermatkurs, jeg. I dag har jeg funnet ut at kurset i Tønsberg som jeg skrev om her bare har 4 ledige plasser igjen. Åå som jeg gleder meg til å lage mat og inspirere til forandring sammen med fine folk i det søte huset til min veninne. Hun har stor hage, så hvis været blir fint spiser vi maten vår ute under epletrærne.

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg til å lage god mat har jeg tenkt til å snakke litt om stabilt blodsukker, og litt om sammenhengen mellom mat og psyke. Det er nemlig noe jeg brenner veldig for å formidle. Og hva mener jeg med det? Jo, det er nemlig sånn at det vi spiser påvirker psyken vår. Alt fra sukker, tilsetningsstoffer, matvarer man er intolerant mot og generelt ulumskheter som puttes i ferdigmat kan påvirke vår psyke. På den annen side kan også tankene våre, bekymringer og negative tanker føre til at stresshormoner pøses ut i kroppen og forstyrrer fordøyelsen. Dette er en side ved ernæring som ofte blir oversett, og det er synd. For hvor mange er det som sliter med fordøyelsen i vårt stressende samfunn? Veldig, veldig mange! Og det fører dessverre til at all den sunne maten og alle dyre kosttilskudd ikke blir tatt opp i kroppen i tilstrekkelig grad. Snakk om sløsing av penger!

Nettopp derfor har jeg et stort engasjement for dette temaet, slik at man kan sette inn fokuset der det virkelig monner. Og jeg skal love deg at hvis du begynner å jobbe med både ernæring og psyke, kan utrolige ting skje. Se for deg en slags vektstang hvor det må være balanse både mellom psyken din og ernæringsstatus. Er den ene siden for tung, vil det påvirke den andre vektskålen negativt og vise verca.

 

Og er du i tvil om du stresser eller ikke, så ta en sjekk med den indre samtalen din. Hva sier du til deg selv? Det finnes mange mestringsstrategier du kan lære og benytte for å forandre gamle, innlærte, ubevisste og negative reaksjonsmønstre i tanker og kropp. Håvard Hervik, en mann som har god erfaring med dette, har noen gratis tips til deg her.

Les og lær:-) Smil fra Marianne